Prolaps er for mange en fryktet diagnose. Skrekkhistorier om måneder med sengeleie, sykemeldinger, operasjoner og lammelse har bidratt sterkt til dette. For bare noen år tilbake var prolaps regnet som en dramatisk tilstand også blant helsepersonell, men nå vet man at dette ikke er tilfellet. Prolapser i nakke- og rygg er mer normalt enn vi tror. Faktum er at omtrent halvparten av alle 40-åringer UTEN smerter har en prolaps i korsryggen, og 60-70 % av befolkningen vil ha en prolaps i løpet av livet uten å oppleve symptomer. Man kan dermed påstå at en prolaps som regel er helt uproblematisk. Tilstanden er mest vanlig i 30-50 års alder, men kan forekomme hos alle aldersgrupper. Når man passerer 50 års alder er mellomvirvelskivene så degenerert/uttørket at sannsynligheten for prolaps er mye mindre. Kun 5 % av pasienter med prolaps blir opererte.
Anatomi, skademekanisme og årsaker
Ryggsøylen består av 33 ryggvirvler. Mellom disse knoklene finner man mellomvirvelskivene. Disse kan sammenlignes med et bildekk som ligger flatt mellom hver virvel, med en myk kjerne bestående av geleaktig materiale som er delvis flytende. Rundt kjernen har man ”bildekket” bestående av seige og harde fibrøse ringer som ligger lag på lag utpå hverandre, noe som kan sammenlignes med årringene på et tre. Når en av disse ringene brister, vil kjernemassen bli dyttet lenger ut mot ytterkanten av mellomvirvelskiven. Desto nærmere massen kommer ytterlaget, jo større vil bukningen i skiven bli, og dermed klassifiserer man prolaps inn i ulike grader.
Grader:
- Bredbaset skivebukning: få symptomer.
- Skivebukning: noe mer symptomer, men ulikt fra person til person. Symptomene kan gjerne komme litt til og fra.
- Prolaps: kraftigere symptomer.
- Prolaps med sekvestrering: kjernematerialet siver ut av mellomvirvelskiven og vil ofte skape akutte sterke smerter. Kjernematerialet kan dessuten forårsake en kjemisk irritasjon av nerverøttene. Bør vurderes for operasjon.
Prolaps kommer hovedsakelig av slitasjeforandringer over flere år. Mellomvirvelskiven blir gradvis mer slitt og tåler til slutt ikke belastningen. En prolaps kan trigges av helt vanlige aktiviteter som å knyte skoen eller snu hodet for å se bak. Prolaps kan også utløses ved akutte traumer som fall, ulykker eller feilbelastninger under hard fysisk aktivitet. Det kan også være en genetisk faktor som gjør at enkelte individer er mer utsatt enn andre.
Slitasjeforandringer er summen av hvordan du belaster ryggen og kroppen. Det kan for eksempel være dårlig løfteteknikk, ergonomi på jobb og hjemme, dårlig holdning og lite trening/aktivitet. Kosthold og røyking kan følgelig også ha en påvirkning.
Symptomer
Symptomer på prolaps kan være både gradvis økende og akutte smerter i ulike kroppsområder avhengig av hvor prolapsen er. Dersom prolapsen er stor nok til å skape press på ryggmarg eller nerverøtter vil det kunne skape strålende smerter i armer/ben, muskelsvakhet samt følelse- og refleksbortfall. Har man en prolaps i korsryggen og får smerter ned i benet, kalles dette for ”isjias”. Verdt å nevne er at man kan ha ”falsk isjias”, med lignende symptomer, men som ikke årsakes av prolaps. Det kan da dreie seg om spenninger i muskel- og leddsystemet. Smerter ved økning av buktrykk, eksempelvis hosting og nysing, kan forekomme. Bevegelser som framoverbøy og rotasjon av ryggen kan også være vondt.
Det er dog viktig å påpeke at ovenfor nevnte symptomer kan årsakes av andre tilstander, eksempelvis forkalkninger/slitasjeforandringer, spinalstenose (trange forhold i ryggmargskanal eller nerverotsåpning), og spenninger i muskel- og skjelettsystem.
Diagnostikk
Mange tror at radiologisk undersøkelser som MR og CT er eneste diagnostiske metode. Dette er følgelig ”golden standars” og kan stadfeste forekomsten. En prolaps kan dog avdekkes ved vanlig klinisk undersøkelse med hjelp av sykdomshistorie, nevrologiske- og ortopediske tester. Det er viktig å sette radiologiske fynd opp mot de faktiske problem pasienten opplever for å kunne sette riktig diagnose og gi en adekvat behandling.
Behandling og forebyggende tiltak
Ved akutte ryggsmerter anbefales smertestillende/betennelsesdempende medikamenter samt optimal aktivitet innenfor smertegrensene for å sørge for tilstrekkelig søvn, avslapning og opprettholdelse av bevegelsesmønster. Tøy av sete og hoftebøyer kan være effektiv selvhjelp. Dersom smertene ikke går over i løpet av et par dager anbefales det å oppsøke kyndig hjelp for undersøkelse, behandling og veiledning i forhold til smertelindring, øvelser og lignende. En naprapat, fysioterapeut eller kiropraktor kan være til god hjelp. Behandling kan gå ut på å justere ledd over og under det affekterte området, bløtvevsbehandling og trening for å optimalisere bevegelse og lindre smerter.
Forebyggende tiltak går ut på å sørge for god helse med riktig kosthold, begrense tobakk- og alkoholinntak, ergonomi, trening og generell bevegelse.
Hva kan du gjøre selv?
- Tilbring minst mulig tid i sengen. Hold deg i aktivitet, eksempelvis med gåtur eller enkle øvelser. Det er ikke farlig å bevege seg, selv med smerter, så unngå gjerne å gå med “robot-bevegelser”. Forsøk å bevege deg normalt for ikke å endre bevegelsesmønsteret. Dette gjelder også ved prolaps i nakken.
- Sykemelding kan være et alternativ de første dagene for å kunne virkeliggjøre den optimale aktiviteten, spesielt dersom det er et stillesittende eller annet krevende yrke som provoserer smertene.
- Smertestillende medikamenter kan hjelpe for å lindre smerter samt opprettholde bevegelighet og søvnmønster.
- Lette tøyeøvelser av eksempelvis sete- og hoftebøyer samt lette styrkeøvelser kan midlertidig lindre smertene. Dette skal kunne utføres uten smerter.
