Svært mange vil oppleve hodepine en eller flere ganger i løpet av livet. Hele 8 av 10 personer har opplevd hodepine i løpet av det siste året, men bare 5 % har hodepine en eller flere ganger i uken. Hodepine kan skyldes så mangt, men oftest er hodepine helt ufarlig og ikke tegn på annen underliggende sykdom. Hos færre enn 1 % av dem som søker allmenlege for hodepine, finner man en sykdom som er skyld i hodepinen (www.nhi.no).

De vanligste formene for hodepine er migrene, spenningshodepine og cervikogen hodepine.

Mer sjeldne former for hodepine:

• Akutte: febersykdommer og infeksjoner (feks hjernehinnebetennelse), hjerneslag og drypp, hjerneblødning og akutt grønn stær.
• Subakutte: bihulebetennelse, høyt blodtrykk, hjernesvulst og betennelse av tinningpulsåren.
• Aktivitets-relaterte: anstrengelseshodepine, orgasmehodepine, post-traumatisk hodepine (feks etter hjernerystelse), høydesyke, medikamentoverforbruks-hodepine og hodepine som følge av kompresjon (feks badehette, svømmebriller).
• Øvrige: trigeminusnevralgi, klasehodepine.

 

Nedenfor er de vanligste hodepinene beskrevet, samt informasjon og råd i forhold til enkelte av de andre typene.

Migrene: En av de vanligste formene for hodepine. Typiske symptom er ensidig, pulserende hodepine som varer mellom 4-72 timer (gjennomsnittlig 6-8 timer). Kvalme og oppkast, lyd- og lysskyhet er ofte forekommende. Migrene kan trigges av flere faktorer, deriblant stress, hormonforandringer og visse mat- og drikkevarer. Hodepinen forverres gjerne av fysisk aktivitet og hodebevegelser. Det skilles mellom ulike migrenevarianter – migrene med- og uten aura (forvarsel om migreneanfall) samt menstruasjonsmigrene. Forekomsten av migrene øker fra puberteten og frem til 40 års alder. Omtrent 15 % av alle kvinner og 7 % av alle menn i Norge har migrene. Det er viktig å forsøke unngå triggere for å forebygge anfall. Manuell behandling av dysfunksjoner i blant annet nakken kan også ha en effekt på anfallsfrekvens. Det finnes en rekke medisiner for smertelindring og forebygging av migrene, deriblant triptaner, blodtrykksmedisin, paracet og NSAID. All medisinbruk ved migrene bør være avklart med lege.

Tensjons-/Spenningshodepine: Dette er den absolutt vanligste formen for hodepine. Typiske symptom er en konstant trykk- og/eller pressende følelse, gjerne relatert til stress. Spenningshodepine gir gjerne symptomer på begge sider av hodet og er normalt sett mildere sammenlignet med andre typer. Det er unormalt med kvalme og oppkast i forbindelse med denne hodepinen, men noen kan oppleve lyd- og lysskyhet. Fysisk aktivitet kan ofte virke smertelindrende. Manuell behandling av spenninger i nakke-, hals- og kjeveregion, trening og redusering av stress (feks yoga, mindfullness) kan ha god effekt. Smertestillende medisiner er generelt effektivt, men bør ikke tas over lengre perioder (les nedenfor om medikamentoverforbrukshodepine).

Cervikogen hodepine: Denne typen hodepine har lignende karakteristikker som både spenningshodepine og migrene. Cervikogen hodepine starter ofte i nakken og bakhodet, og sprer seg fram til pannen hvor den er som mest intens. Noen opplever også utstråling i skulder og arm. Hodepinen er ofte ensidig kan vedvare i ukesvis. Den primære årsaken til cervikogen hodepine er dysfunksjoner i nakkens ledd, og oppstår ofte etter trauma, eksempelvis nakkesleng eller hjernerystelser. Manuell behandling av disse dysfunksjonene kan ha god effekt. Smertestillende medikamenter kan ha effekt i perioder med store smerter. Trening har også vist seg å ha positive utslag ved cervikogen hodepine.

Medikamentoverforbrukshodepine (MOH): Smertestillende medisiner (feks paracetamol og ibuprofen) benyttes ofte ved hodepine. Det er viktig å vite at disse medisinene i seg selv kan skape hodepine. MHO oppstår ofte hos personer som allerede har andre type hodepiner, da som følge av hyppig bruk av medikamentene. Man skal mistenke MHO når hodepinen framstår som mer kronisk uten episodiske anfall. Behandlingen går ut på å avbryte medisinforbruket, men dette må skje gradvis. Paracetamol og NSAID (betennelsesdempende) er utviklet for korttids-bruk (1-2 uker!).

 

NB! Ved akutt innsettende hodepine av en karakter man tidligere ikke har opplevd, skal alltid lege konsulteres. Alvorlige former for hodepine er sjeldne, men man skal aldri nøle med å oppsøke hjelp om man er usikker. Hodepine er ofte utmattende og energikrevende, og vi mener derfor at hodepine hos barn så vel som voksne, bør undersøkes av kyndige fagfolk.