Det nye året er godt i gang, og treningshysteriet likeså. Treningssentrene er fulle av mennesker, folk løper utendørs i minusgrader og snøstorm, og God Morgen Norge på TV2 har ulike coacher og kostholdsveiledere i studio flere dager på rad. Sosiale medier drukner nå i treningsbilder- og videoer, og treningsbransjen tjener fett på kunder som kjøper abonnement med 12 måneder binding, benytter seg av medlemskapet i en knapp måned – for så å vende tilbake til sofaen med tv-serier og chips. Fakta er at trening og godt kosthold er viktig for oss, det er veldokumentert i forskningsverdenen, internett er full av artikler og informasjon, og alle vet dette. Vi behøver derfor ikke poengtere det mer, alle vet jo dette..

Hvorfor er det da slikt hysteri hver eneste januar, år etter år? Lærer vi aldri? Er vi dumme? Eller bare late? 

Det er umulig å sette fingeren på én enkelt årsak. Det er flere ”problemer” som spiller inn, og om man i det hele tatt skal lære noe av dette, og unngå å være den samme hysteriske personen når neste år kommer, så bør man lese ferdig denne artikkelen.

U-kunnskap! Er dette egentlig et ord? Tydeligvis, og sannsynligvis er det et veldig riktig ord å bruke i denne sammenhengen. Med klare unntak, så har folk generelt ikke peiling på verken trening eller kosthold. Og det er forståelig! Vi mennesker er dyktige på hvert vårt felt slik vi må være om samfunnet skal utvikles. Dersom alle hadde vært eksperter på trening og kosthold, hadde ingen kunne livnære seg på dette feltet. Om alle var eksperter på matematikk og økonomi hadde vi ikke hatt noen til å snekre husene vi skal bo i. Vi kan jo selvsagt ikke være eksperter på alt, ingen er det. Derfor må en god del av oss benytte seg av hjelp når vi skal gjøre noe innenfor andre bransjer, enten det gjelder trening, pipefeiing, skift av røropplegg også videre. Når man da ikke søker hjelp, eller eventuelt tilegner seg den kunnskapen som behøves på andre måter, går det oftest skeis. Mange har ikke rørt ei vektskive eller opplevd større hurtighet enn gåtempo på flere måneder, for så å klikke helt andre nyttårsdag. Da går man inn på treningssenteret hvor man nettopp har bestilt 12 måneders medlemskap, i splitter nye treningsklær, kjører 2-3 sett på samtlige av styrkeapparatene (til og med den bedritne situps-maskina), smeller på med 10 heftige minutt på tredemølla for så å hoppe inn på en gruppetime med spinning. Syvognitti prosent av øvelsene utføres med dårlig teknikk. Dagen etterpå føles kroppen som en tusenkilos tømmerstokk med åtte økser dypt penetrert og med superlim klæsja utover hele overflata. Man føler seg overkjørt. Er man heldig, så er man på trening igjen etter et par dager, men noen gir opp allerede der. Smerte er jo tross alt ubehagelig, samme om det er en skade eller om det bare er gangsperre?! For de som kommer seg på den andre treningen, og kanskje til og med fortsetter litt til, så går det gjerne dundas av andre grunner. Mangelen på kunnskap om trening kan forårsake mye dritt. Enten så gasser man på for å nå det uoppnåelige nyttårsforsettet, og drar på seg en belastningsskade som følge av at kroppen ikke er tilvent den nye og raskt påførte belastningen. Eller så trener man noen uker, kjenner at det går bra, men så kommer en runde med influensa som gjør at det hele stopper, og nyttårsforsettet er lagt på is. Man kan da ikke prøve igjen før neste år, da det blir tillatt med nye nyttårsforsett. Noen få kommer seg dog gjennom hele hysteriepidemien, holder seg frisk og får trent jevnlig, skaffer seg gode rutiner og har tilslutt jobbet seg til en ny livsstil. Bra jobba – klapp på skuldra!

Feil treningsform! Ja, hva er egentlig riktig treningsform da? Hva er riktig for DEG? Det er det ingen andre du selv som veit, og kanskje ikke du selv vet det engang. Faktum er at dette er helt individuelt, og dette er noe man må finne ut av selv. Samtidig er det så ufattelig mange treningsformer nå til dags, det er ikke bare løping og benkpress å velge mellom lenger. Treningssentrene har i tillegg til tredemøller og utstyr for styrketrening, massevis av ulike gruppetimer. Eksempler på dette er spinning, bodypump, slyngetrening, bodyjam, tabata, sirkeltrening, yoga etc. Vi har også andre treningsformer som for eksempel skigåing, skøyteløp, fjellturer, boksing, CrossFit og svømming. Man har massevis å velge i, og allikevel prøver man seg på det samme, gjerne ren styrke- eller løpetrening, år etter år. Hva er så løsningen på dette problemet? Jo – man må prøve ulike treningsformer for å finne det som passer en best! Det viktigste er at man trives med det man gjør, og trives man så kommer kontinuiteten, rutinene og resultatene. Liker du å trene med folk, så finner du en form for trening hvor du har muligheten til dette, for eksempel på gruppetimer på trening- eller CrossFit-senter. Liker du å trene alene, så finner du en eller annen treningsform hvor dette er mulig. Sannsynligvis skal man leve i mange år videre, så da kan man vel si at det er bedre å bruke noen måneder på å gå på gratis prøvetimer rundt omkring for å finne den riktige treningsformen, istedenfor å kaste bort januar måned hvert eneste år på hysteritrening som ikke bidrar til annet enn nettopp hysteri og dårlig selvfølelse.

Overdreven kostholdsendring! For de aller fleste av oss er det fysisk umulig å endre kostholdet over natta. Noen har helt ekstreme nyttårsforsetter i forhold til kostholdsendringer. Man planlegger gjerne å slutte helt med karbohydrater, kaster godteriet fra jula i søpla, renser skapene for matvarer man fra diskutable kilder har hørt skal være farlig for vekta, og tillegg begynner man å telle hver eneste kalori. Kjære dere – dette funker kanskje for en brøkdel, ikke det engang. Man klarer det gjerne ikke lenger enn 3-4 uker. Da kommer alt av sultfølelse, søtsug og abstinenser. Folk har sammenlignet dette med abstinenser hos rusmisbrukere. Dessuten blir kaloriregninga et ork, og nye kostholdsråd fra nye selvutnevnte eksperter går stikk i strid med hva man hørte og fulgte da man startet den drastiske endringen. Man gir opp, kaster nyttårsforsettet i søpla sammen med all den påståtte sunne maten, og går tilbake til hverdagen. Dersom man ønsker å endre på kostholdet sitt er løsningen ganske enkel! Start med små og enkle endringer, for eksempel ved å innta søtsaker og brus kun på lørdager, ja slik det var i gamle dager. Når dette har blitt en vane, og ikke et fokus, tar man neste steg. Da kan man for eksempel kutte ned fra tre til to brødskiver ved frokosten, eventuelt erstatte den ene brødskiva med ei gulrot eller lignende. Små endringer gir gjennomførbare OG holdbare resultat. Ønsker man hjelp med dette finnes det selvsagt massevis av dyktige veiledere der ute, det er dog viktig å være kritisk til all informasjon nå til dags, da internett kryr av idioti.

Nyttårsforsetter!! Ja, du leste riktig! Nyttårsforsetter er trolig det største problemet av dem alle. ”I år skal jeg bli fit”, ”i år skal jeg bare spise sunt”, også videre langt inn i evigheten. Nyttårsforsetter har det vært snakk om så lenge man kan huske, og er følgelig ikke noe nytt. Problemet er bare at 99,9 % av forsettene aldri går i oppfyllelse. Årsaken til at det blir slik, er at man setter opp nyttårsforsett som er helt vanvittig usannsynlig at man klarer å gjennomføre. Når man etter noen ukers tid ser at dette ikke går, enten det er et treningsmål som viser seg å være uoppnåelig eller en ny sjokoladetype som gjør at godteristoppet går til dundas, så gir man opp hele greia og kaster papiret med de nedskrevne forsettene i peisen – for da må man jo vente til neste år igjen. DRIT I NYTTÅRSFORSETTER!

Løsningen er målsetninger – ja, i prinsipp helt samme sak som nyttårsforsetter. Men om du teller til ti, graver fram noen dypt gjemte hjerneceller og tenker litt videre, så forstår du at det allikevel er en forskjell. Målsetninger er noe vi i livsstils- og helsebransjen jobber med hver eneste dag, både i forhold til klienter og for vår egen del. Målsetninger skal hjelpe deg på veien, gi deg motivasjon, og viktigst av alt – være realistiske. Målsetninger kan være både langsiktige og kortsiktige, men atter en gang, VÆR REALISTISK. Har man aldri løpt før, så vinner man ikke NM i 100 meter sprint til høsten – men man kan absolutt bli en dyktig løper i løpet av året! Sett opp et langsiktig mål, som du innenfor realistiske rammer, kan oppnå i løpet av et år eller to. La oss si at du aldri har vært noe særlig på å løpe, men du setter deg opp en målsetning om å løpe New York Maraton om 2 år. Innafor! Deretter setter du opp kortsiktige målsetninger, såkalte delmål. De to neste månedene skal du ha 2 løpeøkter i uka, en lengre og roligere joggetur samt en intervalløkt. Til sommeren skal du ha vent deg til belastningen, og skal ha et gjennomsnitt på 4 økter i uka, én løpsrelatert styrkeøkt og tre løpeøkter fordelt på ulike distanser og intensiteter. Til høsten skal du løpe Oslo halvmaraton, med målsetning om å fullføre uten større fokus på tidsresultat. Dette er et av tusenvis eksempler på realistiske målsetninger – målsetninger som faktisk er mulig å gjennomføre. Nå har du ikke et nyttårsforsett som ødelegger hele greia, og som låser deg til sofaen i tosifret antall måneder fram til nok et nytt år kommer.

Dersom du synes det er vanskelig å sette opp slike målsetninger bør du virkelig bruke en liten slump av sparepengene for å konsultere en sakkyndig, eksempelvis en trener eller terapeut med god kompetanse innenfor trening.

Vil poengtere at det IKKE er meningen å rakke ned på noen. Tvert imot. Formålet er å motivere, veilede og hjelpe deg der ute til en bedre livsstil. Som nevnt, helsa vår er avhengig av aktivitet og inntak av riktig næring. Vi har bare en kropp, et liv, en sjanse. Ta vare på den. Enten det nå blir noen ukentlige runder i svømmehallen, på treningssenteret, eller om du begynner å gå trappene de fire etasjene opp til kontoret istedenfor å bruke heisen. All aktivitet er bra, så finn ut av hva som passer for deg! Start med små endringer, ta steg for steg, og sett opp målsetninger som er mulige å nå. Spis og drikk noe godt i ny og ne, og nyt det livet du har!

Med ønske om et aktivt, utviklende og flott år!