POLICE – akutt ivaretaking ved skade

Skader innenfor idretten er utbredt, og det er viktig at alle skader tas på alvor og utredes. Skadebildet er gjerne forskjellig fra idrett til idrett og har en sterk sammenheng med ulike ytre og indre risikofaktorer. Eksempel på ytre faktorer er underlag, belastning, intensitet, sviktende teknikk, klima og utstyr. Indre faktorer er blant annet nedsatt balanse, bevegelsesevne, kondisjon og muskelstyrke, instabilitet, alder og kjønn. Den absolutt vanligste årsaken til skade har vist seg å være tidligere skade.

Alvorlige skader i idretten, for eksempel skalleskader, skader på brystkasse eller buk samt frakturer og feilstillinger av ben/ledd, krever en rask håndtering på sykehus. Utøveren skal derfor ved mistanke om en slik skade fraktes til akutten så snart som mulig.

Akutt behandling av mindre skader kan derimot utføres på skadestedet, da helst av idrettsmedisinsk kyndige personer. Jo tidligere man får satt i gang behandling, desto bedre blir prognosen(utsikt til bedring). Det er derfor viktig, både for foresatte, tilskuere, ledere, utøvere og andre, å inneha en viss kunnskap om hva som skjer i kroppen ved en akutt skade og hvordan man skal utføre behandling.

Akutt håndtering

Ved en akutt skade i bløtvev (muskler, leddbånd og bindevev) oppstår det et hematom (blødning), som videre fører til en hevelse over skadestedet og dermed også smerte. I muskelskader er det vist at et slikt hematom dannes allerede etter 30 sekunder. Ved leddbåndskader, for eksempel i ankelen, er det derimot vanlig at hematomet først blir synlig i løpet av noen få minutter etter skaden. Det er viktig å begrense blødningen og hevelsen så raskt som mulig etter skaden, både for å forhindre en forstyrrelse av vevstilhelingen og for å minske smerten.

I mange tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre hvor alvorlig en skade er, spesielt for personer uten medisinsk bakgrunn. En liten muskelbrist kan for eksempel gjøre veldig vondt, imens en total avrivning av muskel eller sene iblant bare kan gi lette smerter.

POLICE

Protection and pressure – Beskyttelse og bandasje.

Optimal Loading – Optimal belastning.

Ice – Is/kulde.

Compression – Kompresjonsbandasje.

Elevation – Hevet stilling/elevasjon.

POLICE er et internasjonalt prinsipp/metode for å behandle skader med en gang de oppstår. Metoden er relativt ny og har tatt over for tidligere prinsipp som RICE og PRICE. Forskjellen fra tidligere metoder er at R som stod for “Rest”, nå er byttet ut med OL som står for “Optimal Loading”. Hovedpoenget med POLICE er å begrense blødningen og lindre smerte for å skape optimale forutsetninger for en videre god behandling og prognose. Med mindre man mistenker alvorlige skader som nevnt ovenfor, skal POLICE igangsettes så raskt som mulig. En mer grundig utredning av skaden kan med fordel gjøres på et senere tidspunkt når hevelsen og smertene er dempet. Blødningsprosessene pågår gjerne i mange timer etter skaden, og POLICE-behandlingen bør derfor fortsette de to kommende døgnene.

Protection and pressure – beskyttelse og trykkbandasje

Utøver og skadet vev må beskyttes fra ytterligere skade eller belastning som kan forverre tilstanden. Det må også legges på et trykkbandasje som overstiger blodtrykket i de skadde blodårene slik at blødningen begrenses. For å kunne oppnå en maksimal effekt bør dette legges på innen 30 sekunder(!) etter at skaden har oppstått. Trykkbandasjen skal ligge så stramt som mulig, og en allmenn regel er at den bør beholdes ca. 30 minutter ettersom den akutte blødningen da til stor del har opphørt. Den skadde får ofte etter kort tid(10-20 min) sterke smerter på grunn av den stramme trykkbandasjen, noe som skyldes mangel på oksygen i bløtvevet. Det er dog ikke farlig ettersom en ekstremitet (ben/arm) tolererer oksygenmangel i opptil seks timer uten alvorlige konsekvenser. Etter 30 minutter, eller når den skadde ikke holder ut mer, bør trykkforbandet byttes ut med en løsere kompresjonsbandasje (se lenger ned).

Optimal Loading– optimal belastning

Ved mistanke om skade i muskel, bindevev, ledd eller skjelett, skal aktiviteten alltid avbrytes. Det er lite gunstig å bare spraye på kuldespray eller spise et par smertestillende for så å spille videre ettersom kroppens normale forsvarsmekanismer er satt ut av spill, og skaden kan forverres. Etter skaden anbefales kortvarig hvile. Dette er viktigst de første timene for å forhindre nye blødninger. Det er dog viktig å sette i gang lett mobiliserende trening (bevegelses- og belastningstrening) så tidlig som mulig. Lette styrke-, balanse- og kondisjonsøvelser frisetter hormoner og proteiner som stimulerer helingen av bløtvevet og korter ned prognosen.

Ice – is/kulde

Effekten av nedkjølende behandling i form av is-spray eller isposer ved akutt skadebehandling er omdiskutert. Kulden har først og fremst effekt i forhold til smertelindring, men det har også vært diskutert om det kan ha en hemmende effekt på blødningen ved at temperaturen i vevnaden senkes. Man kan kjøle ned de første 4-8 timene, eller så lenge det gjør vondt. For å unngå frostskader er det derimot viktig at det ikke holdes på for lenge i gangen, samt at isposen ikke legges direkte mot huden.

Compression – kompresjonsbandasje

Etter at den initiale behandlingen med trykkbandasje er ferdig, skal man legge på et løsere kompresjonsforband. Det skal sitte nokså stramt uten å strupe blodsirkulasjonen i området. Det benyttes for å motvirke hevelse i skadeområdet og kan ha effekt i opptil en uke etter skaden. Det kan med andre ord legges på daglig, og har dessuten en støttende effekt, noe som gjerne oppleves betryggende.

Elevation – hevet stilling/elevasjon

Det skadde stedet skal holdes høyt, minst 30 cm. over hjertehøyde, for å senke blodtrykket i skadeområdet og på den måten begrense blødningen. Dette skjer i kombinasjon med trykk- eller kompresjonsbandasje samt kuldebehandling. Elevasjon har dog vist en forholdsvis liten effekt. Ekstrem elevasjon av skadested bør ikke utføres, spesielt ikke over lengre tid.

Sammendrag og konklusjon.

• Det er helt avgjørende for utfallet av skaden at POLICE-behandling settes i gang så raskt og effektivt som overhodet mulig – selv om man ikke har en sikker diagnose.
• Om man mistenker alvorlig skade mot skalle, bryst, buk, ben og ledd, skal utøveren alltid sendes direkte til akutten.
• POLICE-behandlingen bør opprettholdes de første to døgnene etter skaden. Kompresjonsbandasjen kan gi effekt ytterligere noen dager.
• Det er viktig å kunne prinsipper for førstehjelp og akutt håndtering samt grunnleggende kunnskap om hva som skjer i kroppen ved skade, både for foresatte, tilskuere, ledere, utøvere og andre.
• Det er viktig å ha riktig og tilstrekkelig med førstehjelpsutstyr tilgjengelig i nærheten av utøverområdet for å kunne starte behandlingen så raskt som mulig.